Tror du det er så lett????

..Da kan du få prøve selv..

Det å ha gjort et valg - et valg om å ta over og drive gård kjennes godt og riktig. Jeg er stolt over å produsere det viktigste vi kan produsere - mat. Jeg er stolt over dyra mine og jeg er stolt over at ungene mine får muligheten til å vokse opp med mange av de opplevelsene og erfaringene jeg fikk.

Jeg er veldig glad i gården min og glad for valget vi gjorde. Men, det er en hverdag som skal henge sammen - og det er tidvis svært utfordrende. Min far var heltidsbonde - jeg og mannen min har jobb utenom begge to. (Til og med jobb som er ganske krevende tidsmessig). Vi har tre unger med forholdsvis ulik alder og ulike behov - de skal følges opp. Tida har forandra seg og det er ikke så "flott" å være bonde lengre - du må lete etter "nye muligheter" eller nisjer for å tjene penger. Du skal ikke bare dyrke jorda og stelle dyra- du skal være økonomiavdeling, miljøavdeling, markedsavdeling.......

Du har et stort ansvar for at dyra har det bra, at du følger alle regler og forskrifter...

Samtidig føler jeg stadig på at noen synes det ikke er bra nok inne i huset mitt, at det er rotete og gulvene burde vært vaska. (Men har jeg ledig tid, prioriterer jeg å være sammen med ungene mine.. og det er så mye mer artig å være ute med dyra enn inne med oppvasken)

Mamma var hjemmeværende til jeg var ganke stor - hun hadde middagen ferdig når vi kom fra skola, ny vaska gulv og ferske boller. (Det bør også sies at vi skifta tøy til "hjemmeklær" da vi kom hjem også)

Jeg er ikke helt der - jeg lager fire-fem middager på søndag ettermiddag, gulvene mopper jeg med papirfiller (mest fordi jeg ikke klarer vri en klut), eller støvsuger - og boller bakes av ferdig blanding når det er fastelaven....

Noen kritieserer også åpenlyst at våre barn ikke får være med på alt av aktiviteter - men det har vi faktisk ikke tid til. Hadde vi bodd i enebolig på et boligfelt med gangsti og buss rett utenfor døra - så hadde vi sikkert hatt tid (Da hadde vi sikkert hatt tid til å trene selv og å se på TV også..) Men vi gjør ikke det - og det vet ungene. De godtar at de ikke kan være med på alt. Men de vet at vi følger opp så mye vi kan der de er med.

Men vet du hva mine barn får? De får være med i fjøs og stall - de ser lammunger bli født, leverer griser til slakt - de ser dyrlegen jobbe, de får velge seg "egne" dyr og sette navn på dem, de ser frøet bli sådd og vokse seg stort - de får være med i traktor og trøsker, de får kjenne gleden ved å bidra og stolthet over det vi får til.

Noen ganger er det slitsomt - en lurer på om en valgte rett. Men samtidig vil jeg ikke bytte.

Tror du det er så lett? Ja, det er lett,- når en bare husker å tømme motoren for gruff innimellom - det er lett å være glad i dette livet.