" Å vær eller ikke vær..." det er spørsmålet

Det er få andre næringer som er så avhengige av været som det landbruket er. Vi synes det er for varmt og tørt, for vått og kaldt – avlinger drukner eller tørker vekk. I fjor var det en strålende sommer med mange varme soldager – da ble det tørt på kulene og bonden bekymret seg for avlingene. I år ble det først en våt og kald vår som gjorde at våronna strakk ut. Her i kornområdene var det mange som ikke sådde før langt ut i juni. Så kom sommeren, men det ble ikke så varmt som vi hadde håpt.

Vekstsesongen har dradd ut. Faren min kan faktisk ikke huske at det har vært så langt ut på høsten før en har begynt skjæringa noen gang! (Som de fleste andre gardbrukere har han skrevet dagbok hele livet, og i 2012 ble det siste kornet skjært 06. oktober – men aldri har han vært med på at en ikke har vært ute på et eneste jorde før 22. september.)

Utfordringene er flere – først må jo kornet faktisk være modent. Så må det være tørt nok til at en kan ut på jordene med en tung trøsker. Dessuten bør kornet være tørt nok – eller i hvertfall ikke alt for vått. Sol med varme og litt vind slik at det tørker er det vi ønsker oss nå. Når du går i graset om morgenen, så ser du hvor vått det er bare etter natteduggen – så vått er det i åkrene også.

Etter at vi har trøska må kornet på tørka – det er også en viss jobb knytta opp mot det. Deretter skal halm berges (det brukes som strø til sauene). Så må vi kjøre møkk (fristen for det er 01. november og d3et skal ikke kjøres på frossen eller snødekka mark), deretter skal det pløyes og harves, litt etter som hva en gjorde i fjor.

Så nå stunner vi fælt på å komme i gang med et av høstens vakreste eventyr – kornhøsten. Slik at det blir nytt såfrø, korn til mel og brød til deg og meg!