Trøllhavre

.Min farfar snakket om trøllhavre - det var havre som kunne bevege seg av seg selv i handa. Etter at jeg ble stor lærte jeg at det heter floghavre. Floghavre er et ugras som til og med har egen forskrift. Alle som produserer korn skal gjør det de kan for å bli kvitt floghavre fra åkeren - det skal lukes eller sprøytes. Dersom du luker skal planter og planterester brennes. Det er spesielt kantsoner mot naboer, vann og lignende en må være nøye med.

For oss som produserer såfrø er det ekstra strenge regler. Vi må dokumentere at vi er floghavrefrie, dersom det blir funnet floghavre får vi ikke lov til å levere såfrø fra det området og 100 meter ut i alle retninger fra funnstedet. Det beste en kan gjøre er å legge arealet brakk (altså ikke dyrke der) eller dyrke for eksempel gras i noen år.

Som såfrøprodusent må du dokumentere at du har gått gjennom åkeren og sett etter floghavre minst to ganger i løpet av vekstsesongen, i tillegg kommer de som kjøper såfrøet - i vårt tilfelle Felleskjøpet å går åkeren. Dessuten kan Mattilsynet trekke oss ut til kontroll - da det er de som til syvende og sist håndhever forskriften.

Floghavren er veldig lik vanlig havre - men den har snerp - det var derfor den kunne røre seg av seg selv i handa til farfaren min også. For oss som dyrker bygg, er det forholdsvis greit å se floghavra da den ofte stikker opp over de andre kornaksene.

Vi har heldigvis ikke hatt mye av dette, men for to år siden fant kontrollørene ei plante like nedefor den nye møkk kummen. Etter analyse ble det bekrefta floghavre, men at det var ei svært redusert plante. Det tyder på at den kan stamme fra et frø som har ligget dypt nede i jorda og som kom opp i forbindelse med at vi grov og rota rundt da møkk kummen ble bygd.

Når sola skinner og været er bra, er det en fin jobb å gå i åkeren - men er det regn og vått er det ikke spesielt gøy. Men det skal gjøres - og det skal gjøres skikkelig.

Korn er vakkert - det er flott å se utover en fin åker.

Det som er med mye av ugraset, er at det spres lett - blant annet vi avføringa til ulike dyr. Derfor er vi ikke noe særlig begeistra for at folk for eksempel rir over innmarka vår. Hester er av de som sprer mest floghavre - for selv om havrerasjonen til hesten er valsa, så er frøene spiredyktige. En annen synder er for eksempel julenek. Det er ikke lov å selge nek hvor det kan være med floghavre, men det kan jo skje likevel.

Vi er stolte av å produsere såfrø, og vil gjerne ha en ren og fin åker - derfor går vi tilsammen mellom fire og fem mil for å se etter floghavre og andre ulumskheter i åkrene våre