Huhei som tida går- nok et år..

Tenk - siste november i dag - bare innspurten igjen av dette året også. Hva har skjedd da uten om at vi har blitt ett år eldre, fått noen rynker (å jada), unga har vokst ut av alle klærne sine minst en gang (eldste mann to ganger)? Jo,blant annet så publiserte vi gardsjinter.com -og for en mottakelse! Helt utrolig gøy at så mange er innom å leser, "liker" og kommenterer. Innrømmer at jeg er stolt, men fremdeles så kjennes det litt fremmed når andre snakker om oss -eller trekker oss frem i ulike sammenhenger. Men det føles i hvertfall som om mange synes det er gøy å følge livet i fjøs, tun, på jorde og i skogen på gårdene våre.

Etterjulsvinteren var preget av forberedelser til "lansering" av bloggen. Ingen av oss hadde blogget før, og vi var veldig usikkre på mye. Men vi fikk hjelp av ei dyktig dame til opprettelse av plattform, facebook side og ikke minst første møte med en journalist. Da FB siden ble publisert tok det bare noen få minutter før vi hadde landbrukssjefen i Hamar, Stange og Løten som følger - da sto jubelen i taket. På gården jobbet vi med en del planlegging-og når snøen gikk lagde flinke mannen min terasse til oss.

Med påsken kom sola og varmen - guttungen strålte som ei sol da vi dro frem den gamle Forden - og nå starter den uten å mukke.

Våronna kom tidlig i 2014 - og sjeldent har kornet vært i jorda så tidlig. Derfor ble det god tid til demonstrasjoner i forbindelse med bruddet i jordbruksforhandlingene. Nå er jeg valgt inn som nestleder i lokalt bondelag- og jeg lover gjengen på bildet at jeg vil ha fokus på den ungen bonden og familiejordbruket ( i den grad det fortsatt finnes) Sommeren ble varm og flott - vi kosa oss på stranda, gikk i åkeren å så etter uønska vekster, kyrne koste seg på beite - spesielt når de lærte seg å forsere strømgjerdet.

Hønene lå på egg-og vi fikk for første gang egenproduserte kyllinger- og vi fikk ny hane som en følge av et blogginnlegg om at hønene stura. Vi fikk frittgående kanin når Kong Harold grov seg ut av hundegården - og jeg fikk en av mine drømmer oppfylt når vi (endelig) kjøpte to fine hester - shettisen Tussi, som hadde føll i sommer og islandshesten Prudblesa. Det fine været varte ut høsten, så trøske forholda var supre-på noen arealer hadde vi omtrent bare halv avling - men det viste seg at det hadde en sammenheng med spireprosenten på såfrøet vi hadde fått. Derfor har vi nå fått beskejed om at vi får erstattning for dette. Dessuten har vi fått beskjed om at vi skal bytte sort - så neste år blir det Farytail på jordene vår.

Etter en sommer hvor vi stort sett har flydd etter kyr som ikke var der de skulle, innså vi at vi ikke har kapasitet til å holde på med Dexter. Vi har rett og slett ikke tid til å bygge oss et eget marked og alt det en må for å holde på med denne rasen. Derfor solgte vi kyrne - de har nå fått to kvigekalver og en liten okse som heter Lars. Tror kyrnes nye tilværelse er bra der de er nå. Vi ville ikke la fjøset stå tomt- og en annen av mine drømmer gikk i oppfyllelse da vi kjøpte inn 13 Gammel Norsk Spælsau. De er så koselige. Men dessverre har vi fått problemer med sykdom - noe som ikke er så uvanlig når en flytter sau inn i nye miljø. Vi håper vi er kommet over det verste nå.

Etter en super sommer har endelig svinemarkedet snudd, så nå er det faktisk underdekning av svinekjøtt - dette er første gang siden jeg overtok gården at vi ikke driver i motbakke. Nå er det jo normalen at det er for lite norsk ribbe før jul (det er tross alt ikke bare ribbe på en gris), men i år vil det være mindre enn før. Billig import ribbe som en ikke vet hva inneholder - vi vet tross alt bare at i Norge er det strenge regler for hva svinefôr skal og ikke skal inneholde,samt at vi har regler for hvordan dyra skal ha det -håper jeg dere ikke kjøper. Jeg håper forbrukerne bruker makta si til å vise at vi vil ha norske varer. Uansett jobber vi for at grisene skal ha det bra hos oss, og drømmen om ute- gris lever fortsatt. Denne grisen bodde hos en venn av oss i Løten

Og på bildet der jentene og jeg er i FK dresser, ser du grisene våre:)

Ett år er snart gått, og det er masse jeg ikke rekker-men egentlig synes jeg at vi får en del gjort også. Det blir en del kjas og mas, men samtidg koser vi oss veldig og forsøker å nyte de små øyeblikka i hverdagen. Livet på en gård blir ikke kjedelig - det skjer noe stadig vekk, men en kan bli sliten og litt lei. Men det er dette livet vi har valgt, og vi føler at vi gjør noe viktig - vi produserer mat, vi tar vare på kulturlandskapet og holder kulturhistorien i livet. Dessuten gir vi barna våre viktige verdier og gode minner. Nå går vi inn i desember - den fineste måneden uten om mai eller april, eller august.... Vel desember er en fin måned som jeg gleder meg til!