Ikke mere hanegal

Tuppene våre har selvsagt kommet ut for sommeren. De har sitt sommersted i en stor hundegård med mulighet for ly i et gammelt hundehus. Vi har nett over for at ikke hønsehauken skal ta dem. Det er to hønsehauk reir innenfor en radius på 2 kilometer, og i fjor høst var hønsehaukungene så "tamme" at de satt på plogen å så etter mus mens vi pløyde. Men dette skulle altså handle om hønene våre. Vi har hatt to haner sammen med hønene, Carlos og Syver. Carlos ble dårlig med engang de kom ut og vi måtte avlive han. Når Syver ble igjen alene, så han sitt snitt til å tøffe seg. Han bråkte fryktelig, varslet soloppgang hele døgnet og angrep alle som nærmet seg. Hønsegarden er rett utenfor soveromsvinduet vårt, så mannen min har nesten dradd frem børsa midt på natta. Men når Syver begynte å angripe innså jeg også at han burde reise til de evig grønne enger. At han angrep meg og mannen min gikk forsåvidt greit, vi kunne bare "tuppe til han", verre når han angrep ungene. Derfor endte Syver på huggestabben- ja,kanskje litt brutalt, men det går fort og smertefritt. Problemet nå er hønene. Siden Syver "reiste" har de lagt seg til inne i hundehuset. Vi har lokket med mais og knekkebrød, løftet de ut og koset...Men de kryper tilbake igjen. Vi håper bare de ikke sturer seg til døde. Bildet er tatt før hanene ble avlivet- og det er jo slik vi vil ha det.