Kvinnene i landbruket

Vi blogger om landbruk og matproduksjon, og om det å være kvinnelig bonde. Men at kvinner har hatt mye å si for landbruket i all tid, er det ingen tvil om. For eksempel er det en kjent sak at alt som har med fødsler og spedyr stell går mye bedre der kvinner er innvolvert. I generasjoner har kvinnene gjort en enorm innsats på gårdene og i bygda. I perioder har de hatt alt ansvar. Andre ganger er det mat, hus, unger og dyrestell som har vært kvinneoppgaver. Jeg er så heldig at jeg fikk oppleve å bli kjent med min oldemor. Hun var gardkjerring med ni unger - nesten en født hvert år, full gard med husdyr, jord og skog. Dessuten hadde de flere som jobbet på gården som også skulle ha mat og stell. Oldemor ble 95 år, dagen før hun døde hadde hun stort fødselsdagsselskap for barna sine og barnebarna, dagen hun døde hadde hun barneselskap for alle oss oldebarna. Så gikk hun å la seg, for da hadde hun tatt farvel med alle.

Farmora mi er også ei ekte gardkjerring. Hun har stelt dyr og lagd mat, tatt seg av hus og hjem. Jeg husker henne i stakk (hun brukte ikke skjørt, men stakk) mens hun melket eller fôret høner. Det gikk ikke an å komme på besøk hos henne uten å få servering. Hun hadde alltid en blikkboks med småkaker. Nå er farmor 91 år, hun sliter litt med husken og er dårlig til beins. Men både hun og alle andre generasjoner med kvinner i landbruket, har båret frem en viktig og stor del av vår kulturhistorie. Jeg er stolt av gardskvinnene. På bildet er min yngste datter - en fremtidig gardskvinne som finner stor glede i dyra!