Historietime
- guroalderslyst
- Feb 10, 2014
- 1 min read
De første tegn på bosetting på gården vår er fra cirka 200 e. Kr, og hver vår kommer en gjeng arkeologer (eller teskjegjengen som vi kaller dem) for å studere all koksteinen som ligger på jordene våre. Presten Abraham Pihl som var en riktig kjedisprest på Hedmarken har også eid gården. Den gangen het gården Heggvin Opsahl. Men Pihl skrev blant annet i et brev..." Jeg har kjøpet en av sognets rikeste gårder meg eget tegelsteinsverk og mølle, og dette skal bli mitt alders lyst. " Gården skiftet navn til Alderslyst og Pihl bytett den med en annen gård som var plassert mer sentralt i bygda.
Fra min familie er jeg åttende generasjon bruker. Det har alltid vært allsidig husdyrbruk med melkeproduksjon, sau, hester, gris, høner og til og med geit her. På det meste var det så mange som 38 personer som åt sine måltider i husets kjøkken.Det var flere husmannsplasser under gården, og helt opp til nyere tid har det vært flere ansatte. Min bestefar var en av ni søsken, og en av brødrene hans ble bestefar til min mann (ja, jeg er gift med tremeningen min). Uansett, våre oldeforeldre mente at alle barna skulle få noe - flere av dem fikk penger til å bygge eller kjøpe seg hus, bestefar tok over gården sammen med en bror og en tredje bror fikk delt fra den opprinnelige føderåsgarden - på bildet ligger den på andre siden av skogtappen langs vegen bak låven. Bildet er tatt på begynnelsen av 1950 tellet. Det ble bygd ny føderå øst for hovedbygningen i 1958.
Comments