Hvorfor vil jeg blogge?

Hvorfor jeg vil blogge? Vel, jeg har tatt over denne gården etter foreldrene mine, og min far tok over etter sin far som tok over etter sin far og så videre. Det sitter mye tradisjon i vegga på Alderslyst! Jeg har tre barn selv og jeg håper at en av de en dag skal ha lyst til å ta over å drive gården – og mest av alt håper jeg at det skal være noe å ta over. Men til tross for all denne tradisjonen (ja jeg er åttende generasjon på gården) så er jeg den første generasjonen hvor det å skulle ta over gård ikke blir sett på som noe fantastisk – og jeg er redd for at det ikke har endret seg alt for mye til et av mine barn skal vurdere å ta over. Jeg vil gjerne bidra til å endre litt på det. Jeg vil gjerne fortelle om hvilken kulturarv en gård er, hvilken frihet og hvor fantastisk dagen kan være. Men jeg vil være ærlig og realistisk, dette skal ikke være en bonderomatiskfortelling. Men et ekte bilde av hvordan det er. Det kan være mye hardt arbeid, uforutsette utfordringer, kranglete regelverk, høge regnsingsbunker, regn og torden.

Dessuten er jeg opptatt av mat – både å spise den og lage den (og jeg er jo gardkjerring så jeg kan vel innrømme at jeg er opptatt av å servere den også). Og på denne gården produserer vi mat – og det vil jeg fortelle om. Vi bor langt ute på bygda, med gårder og kulturlandskap, likevel vet ikke barna at melka kommer fra kua og at vi har gris for å få kjøtt og koteletter. At barna, og for så vidt de voksne, ikke vet hvordan disse dyra har det, annet enn når de ser dyr på beite om sommeren, er ikke så rart. Den urbaniseringa Norge har vært igjennom de siste tiåra må ta mye av skylda for det. Tidligere hadde alle en bestefar eller ei tante på en gård som de besøkt i helger og ferier, i dag er ikke det så vanlig. Dessuten har husdyrproduksjon blitt en forholdsvis lukket produksjon på grunn av smittefare og den slags. Om du kommer på besøk til oss, kan du ikke regne med å få komme inn i grishuset uten videre. Men følg med så skal jeg vise dere hvordan slaktegrisproduksjon foregår. Vi har også noen få ammekyr som vi vil forsøke å få til et spesialprodukt av – men det tar litt tid, da vi må bygge opp flokken først. Dette kan du også få vite mer om i min blogg. Dessuten har vi kose dyra – høner, kaniner, hund og katt.

Ute på jordene dyrker vi gras til dyra og såfrø til Felleskjøpet – dette skal jeg fortelle mer om i senere innlegg. Til slutt må jeg fortelle at vi har litt skog – den krever også en del oppfølging. I fjor sommer planta vi, og sommeren 2014 må dette følges opp. Akkurat nå ligger skogen der med fine snøhatter og melisstrø og ser bare fredelig ut. Det tusler elg og rådyr rundt jakttårnet og hønsehaukene holder seg temmelig rolig, men bare vent til våren da eksploderer det.